Historien om blodbanken og Rugiati i Rotifunk

Tre år gammel ble Rugiatu fra Magazine i Rotifunk alvorlig syk, antagelig av lungebetennelse.

I Sierra Leone er lungebetennelse ofte en dødelig sykdom. Rugiatu var sterk og kom seg tilsynelatende over sykdommen. Men bakteriene hadde etablert seg i benmargen i begge armer og ben. Etterhvert skapte bakteriene løse benbiter inne i margen. Ingen antibiotika kommer til en løs benbit inne i benmargen. Løse benbiter har nemlig ikke blodforsyning.

Rugiatu var 12 år gammel da vi traff på henne i korridoren ved Rotifunk Sykehus. Hun var underernært, undervektig, stille og sløvet. Et typisk kronisk sykt barn fra Sierra Leone. Ingen tårer, ingen gråt, ingen klaging, ingen krav – hun led i det stille. «Oh, that is a chronic case. Nothing we can do,» sa pleierne.

Vi tok henne med til den mest anerkjente og kvalifiserte kirurgen innen ortopedi i Sierra Leone, dr Mbaimba Bayoh. Dr Bayoh eier og driver et privat sykehus i Freetown.

Etter å ha undersøkt Rugiatu, og analysert resultater etter røntgen og blodprøver, konkluderte han med at han kunne redde livet hennes. Hun ville trenge seks operasjoner, og dette ville koste over 2000 dollar.

Vi ga Rugiatu en daglig dose Arctic Fish Powder og antibiotika, og tok henne med tilbake til Rotifunk.

Hjemme i Haugesund har dr Martin Thormodsen en leieboer som heter Rosmarain Ognmyr. Hun var da en 75 år gammel kvinne uten egne barn. Rosmarian har selv levd hele livet med redusert gangfunksjon, og hun gråt da hun hørte historien om Rugiatu. Rosmarian visste altfor godt hvilken kronisk smerte Rugiatu led under.

Rosmarian bestemte seg for at hun ville finansiere operasjonene til Rugiatu. Hun gikk fra dør til dør, og hun klarte å skaffe pengene som trengtes.

Ved åpningen av Hatfield Archer Memorial Hospital i mai 2014, møtte vi Rugiatu. Dette skulle bli den siste gangen vi så henne i live.

Vi hadde pengene, og vi hadde noen spesielle ting som trengtes til operasjonene, som vi hadde kjøpt i Norge. Martin hadde planlagt å dra tilbake til Rotifunk kort tid etter åpningen av sykehuset, for å treffe Dr Bayoh og planlegge operasjonen, men Ebola-epidemien som brøt ut få dager senere satte en stopper for turen.

Like før jul i 2014 mottok vi et svært trist brev fra Dr Hameed Abdul Gamanga i Rotifunk. Rugiatu var død. Hun hadde kommet inn til sykehuset med et alvorlig tilfelle av malaria. Hun var så svak at hun knapt kunne gå. Hun trengte en umiddelbar blodoverføring. Men det finnes ingen blodbank ved Hatfield Archer Memorial Hospital.

Dette skjer altfor ofte. Mange unødvendige dødsfall på grunn av mangelen av en blodbank.Malaria kan forårsake stort tap av blod, og mange alvorlig syke malaria-pasienter har svært gode sjanser til å bli friske og fine hvis de får en blodoverføring.

Hatfield Archer Memorial Hospital trenger en blodbank.

Vi ringte Dr Gamanga via SKYPE, og vi hadde en lang prat. Vi bestemte oss for å opprette en blodbank i Rotifunk. Vi klarte å skaffe pengene som trengtes, og blodbanken ble opprettet i mai 2018. Denne heter Rugiatu Memorial Blood bank.

Her har Rugiatu pyntet seg til åpningen av sykehuset. Bildet ble tatt noen måneder før hun døde.

Blodbanken ble opprettet i mai 2018, og vi har 200 blodgivere. Foto: Nini Hæggernes