Vi har fire lokale ansatte: Sjåførene Willy Chaulkner og Abdul Kargbo, samt Memunatu (Memu) og Salimatu (Sally) som er sykepleiere. De ansatte har vært de samme i ni år, så vi kjenner de svært godt.

Vi kjøpte en Ambulanse-loggbok til Sally. Her fører hun opp hver eneste pasient som blir transportert via ambulansen. Boken har vært brukt i over seks år, men den ser fortsatt ny ut. Sally behandler boken som om den skulle vært hennes eget barn.

Fra denne loggboken får vi jevnlige rapporter om aktiviteten. Sally skriver ned navn, kjønn, alder, sykdom og prognose. Hun fører opp hvor turen startet og hvor den endte, og avstand i kilometer.

Når ambulansen er i ustand mottar ikke personalet lønn. Dette gjør at de har en egeninteresse i å holde ambulansen i drift.

Ambulansen blir kjørt mye på humpete, dårlige veier, og trenger ofte reparasjoner. Girboksen har blant annet blitt byttet ut flere ganger, noe som har vært kostbart. Vi har brukt den samme mekanikeren til de fleste reparasjonene, Hassan Kargbo fra Freetown.

Diesel til reisene med ambulansen må bekostes av pasientene eller deres pårørende. Dette har vært den største utfordringen ved ambulanseprosjektet. Altfor mange hasteoppdrag har måttet avlyses fordi pasienter og pårørende ikke har hatt penger til dieselen.

Det viktigste formålet med ambulanseprosjektet er å samle inn penger til diesel, og å dekke lønn til de ansatte.

Vi ønsker også å skaffe en ekstra ambulansebil.

Ambulanseprosjektet har sitt eget styre og budsjett. Styret består av Martin Thormodsen (styreleder), Håkon Thormodsen, Modgun Ihle og Kjell Ivar Glette.

Vil du vite mer er du hjertelig velkommen til å kontakte Martin Thormodsen.