Om morgenen er det opptil 50 pasienter på venterommet. Mange av dem er kvinner med små barn. Doktoren må prioritere der og da, timelister finnes ikke.  Jordmødre samarbeider med en lokal jordmor og ufaglærte ”Birth Attendants”. Disse Birth Attendants gjør hovedarbeidet omkring i landsbyene.

Dårlige pasienter transporteres til sykehuset på bårer, ofte over lange avstander gjennom jungelen. Når de kommer frem trenger de ikke sjelden akutt, livbergende behandling. Helsetilbudet i landet er så dårlig at mange sykdommer forblir ubehandlet til de blir livstruende.

Men, tross alt, mye av det daglige arbeidet er rutinepreget også her.

Av operative inngrep vil bruddbehandling,  operasjoner for blindtarm og brokk, og keisersnitt være aktuelle. Over 200 pasienter med brokk venter på å bli operert. Større skader bringes også inn. Her må vi takle det meste lokalt. Vi har ikke samme mulighet som hjemme til å henvise til andre sykehus.

På kirurgisk poliklinikk behandler vi alle typer skader og overfladiske infeksjoner med abcesser og nekroser. Reponering av brudd og luksasjoner er aktuelt. Vi blir ofte stilt ovenfor åpne sår, kroniske og akutte, tildels alvorlige og omfattende.

Og brannskader. Alle hus har åpent bål. Med hele familien samlet rundt bålet blir risikoen for brannskade høy.

Medisinsk dreier det seg mye om infeksjoner der malaria dominerer, slik influensa og forkjølelse dominerer hjemme. Malaria gir lav blodprosent, så vi bør sikre oss tilgang på måling av hemoglobin.

CRP måling er også et must. Her er livstruende bakterielle infeksjoner dagligdags. Vi må kunne skille mellom virusinfeksjoner, malaria og bakterielle infeksjoner.  Laboratorietjenesten er begrenset.

Røntgen har vi foreløpig ikke tilgang til.

Anestesi er ofte lokal eller spinal, eventuelt lettere narkose uten intubering.

 

Diabetes er utbredt og gjerne dødelig. Det er ikke økonomi til å gi pasienter livslang behandling.

Det samme gjelder dessverre høyt blodtrykk. Det forblir ubehandlet og ofte dødelig. Det finnes ikke penger til medisiner. Derfor er hjerneblødninger med lammelser og død vanlig i 40-50 års alderen.

Epilepsi kan være en følge av cerebral (hjerne) malaria. Også denne forblir i de fleste tilfeller ubehandlet. Dette gjør at pasientene skader seg under anfall, og noen ganger dør. Noen faller over bålet og får store brannskader. Får de anfall i vannet, drukner de.

Noe av det tristeste med å arbeide i Rotifunk er at vi mister mange av vennene våre. Gjennomsnittlig levealder er midt på førtiårene.

Vil du henvise pasienten til et annet sykehus krever det nøye oppfølging. Ved livstruende tilstander blir sykepleier eller lege med på turen. En eksotisk opplevelse på humpete jungelveier.

Dette var noe av den medisinske hverdagen.

Det som lyser opp? Når pasienter får hjelp og overlever. Samarbeidet med Florence Nightingale – pleierne. Der har du oppfordrende idealister som setter seg selv nederst og andre øverst. Du etablerer gode vennskap.

Lønnen? Gleden av å merke hvor mye du kan og hvor mange du kan hjelpe. Du blir et bedre menneske av dette. Det er god investering på mange måter.

Folk er veldig vennlige og gjestfrie, og ikke minst nysgjerrige når de treffer en hvit mann eller kvinne. Når du beveger deg ute blir du alltid omgitt av barn i alle aldre som ler og smiler og følger med på alt vi gjør. Her er du aldri ensom.

Etter arbeidstid er det hyggelig å slentre rundt i byen og prate med folk, eller ta en hvil i stolen på verandaen, lytte til de eksotiske lydene fra jungelen og se på solnedgangen. Dette er veldig avslappende, og gir hvile for sjelen.

Det er varmt i Sierra Leone hele året, så shorts og t-skjorte er vanlig bekledning.

 

Minst annenhver helg har du fri og kan nyte livet på Sierra Leones vakre strender, eller ta en tur til Bintumane, Sierra Leones høyeste fjell  (1945 moh).

Mange av helsearbeiderne har nytt fridagene sine på stranden River 2 syd for hovedstaden Freetown, eller på hotellet The Place at Tokeh Beach. Her kan du ta en hvil på hvite, silkemyke strender, og gå lengre turer i flotte omgivelser.

Maten er fantastisk – alt fra fersk, nygrillet hummer tilberedt på stranden, til moderne afrikansk mat servert i restaurant med utsikt over havet.

Du kan også oppleve det afrikanske bylivet i hovedstaden Freetown, 85 km fra Rotifunk. Der er det et yrende liv av kvinner i fargerike klesdrakter. Det tar 2-3 timer å kjøre fra Rotifunk til Freetown avhengig av trafikken. Du må regne litt lenger tid i regntiden da noen av veiene er lite fremkommelige.

Proviant må vanligvis kjøpes ved ankomst Freetown for den perioden du skal være der. Ferskt brød får du kjøpt daglig. Til middag er det alltid ris med noen gode sauser, krydderier og litt kjøtt av type kylling eller geit.

En gang i uken er det marked i Rotifunk. Da er det et yrende folkeliv, og muligheter for å kjøpe inn forskjellige ting til husholdningen.

Vil du vite mer om hvordan det er å reise til og jobbe i Rotifunk? Martin og Bjarne svarer gjerne på alle spørsmål du har!